Ferien skulle være hyggelig – så hvorfor går vi hverandre plutselig på nervene? Sommeren kan synliggjøre både forskjeller og mønstre i relasjonene våre. Kanskje det er en god anledning til å stoppe opp.

En klok mann har satt navn på «den andre runden». La oss først beskrive den første runden. Vi går inn i et overgitt kristenliv. Så kommer motgangen og skuffelsene senere i livet. På et punkt kjenner mange at nå går det ikke lenger. Så kan det bli en ende på menighetsliv, tjeneste eller selve troen. Å gi alt kostet. Men det ble enda dyrere å bli stående. Så kom veggen. Det virket ikke. Man var for ung, hadde ikke oversikt, tenker man. Kjente ikke til de harde realitetene. Er d

Noen ganger kommer livet så tett på oss at vi nesten mister pusten. Verden banker på med bilder, stemmer og nyheter vi ikke rekker å sortere. Vi forsøker å følge med, være ansvarlige, bry oss. Likevel kan alt vi tar inn, bli liggende i kroppen som en tyngde. Hjertet blir fullt, hodet blir slitent, og sjelen lengter etter stillhet. En sensommermorgen våknet jeg mer sliten enn vanlig. Kroppen verket, og hodet kjentes tungt. Jeg sto opp, lagde kaffe og gikk ut på terrassen ved f

Gjennom livet vil de fleste av oss erfare både det å hjelpe og det å bli hjulpet. De fleste av oss ønsker å være der for andre når de trenger det. Samtidig kan det være langt vanskeligere å være den som selv trenger hjelp. At andre stiller opp. Vi vil alle bry oss, men ingen vil være til bry. Det er åpenbart en dårlig kombinasjon, og den kan få uheldige konsekvenser. I Bibelen møter vi ofte ordet «hverandre»: Elsk hverandre, tilgi hverandre, bær hverandres byrder. «Hverandre»

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» (1. Mos. 1,1). Deretter skapte han mennesket og satt det i hagen. Gud så også noe viktig: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag» (1. Mos. 2, 18). Helt fra begynnelsen var vi mennesker ment til å leve i fellesskap. Skapt til å stå sammen, hjelpe hverandre og bære livet sammen. Likevel opplever mange å stå alene med det som er vanskelig. Menneskene rundt oss er kanskje der, men det er va