Ny runde for den som har møtt veggen?

En klok mann har satt navn på «den andre runden». La oss først beskrive den første runden. Vi går inn i et overgitt kristenliv. Så kommer motgangen og skuffelsene senere i livet. På et punkt kjenner mange at nå går det ikke lenger. Så kan det bli en ende på menighetsliv, tjeneste eller selve troen.

Å gi alt kostet. Men det ble enda dyrere å bli stående. Så kom veggen. Det virket ikke. Man var for ung, hadde ikke oversikt, tenker man. Kjente ikke til de harde realitetene. Er det provoserende å si at dette var første runden? At det finnes en runde til?

Menighetskonflikt, utbrenthet, eget strev og ambisjoner. Rovdrift, usunnhet og kontroll. Familiekonflikt, synd, nederlag. Egne sår som ble oppdaget altfor sent. Grunnene er reelle. Men kan vi finne og eie et språk for en vei videre midt i Guds folk?

At et kristent menneske lever og tjener i sin fulle kraft gjør inntrykk. Men enda dypere inntrykk gjør det når den som virkelig har møtt veggen finner at det er en vei på andre siden.

Evangeliet må få skinne i runde to, så urimelig sterkt. Ellers går det ikke. Og Gud må få være Far, over alle støvleskaft. For alt liv skulle gå ut fra Ham. Barnet på innsiden kan heller ikke skyves bort mer.

Det kan føles som å rykke tilbake til start. Men akkurat der skapes ekte sønner og døtre, fedre og mødre. «Dere fedre, jeg skriver til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.» (1 Joh 2)